Tømmerhytter tilfører rustikk sjarm og gir et koselig miljø, noe som bidrar til å opprettholde en jevnere kroppstemperatur og dermed et sunnere liv.
Første trinn i arbeidet med å bygge en tømmerhytte er å velge en passende plassering, der man tar hensyn til lokale bygge- og reguleringsbestemmelser, tomterestriksjoner og fremtidige utbyggingsplaner.
Stiftelsen
Før man kan bygge noe som helst, må man skape et sterkt fundament. Selv om tømmerhytte Fundamentene trenger kanskje ikke å være like omfattende, men de må likevel bygges riktig for å forhindre problemer som setninger og fuktskader på tregulv.
Valg av fundament avhenger av både beliggenhet og grunnforhold. I bløte grunnforhold kan det for eksempel være best å velge et bryggefundament. Disse betongpilarene monteres i bakken for å bære vekten av hytta, samtidig som den løftes opp fra grunnen for å unngå fuktoppbygging som kan føre til mugg og råte i tregulv.
Stripefundamenter kan også være et alternativ, og brukes vanligvis når tomten har god jordsmonn. De består av sammenhengende betongremser under bærende tømmer, og er et økonomisk valg for mindre log cabins. Ved bruk av denne fundamenttypen bør man bruke pinner og snor for å markere hele arealet for å se om det er kvadratisk, og det er også enkelt å måle diagonaler ved hjelp av målebånd.
Velg et betongfundament hvis tomten allerede har faste grunnforhold; dette består av en betongpute som overfører vekten av hytta til omgivelsene; det er både kostnadseffektivt og raskt, men fungerer kanskje ikke på tomter med dårlige grunnforhold.
Skruepelefundamenter er et mer moderne og innovativt alternativ, og består av metallpeler som slås ned i bakken og støtter en plattform som til slutt bærer gulvet i tømmerhytta. De er en spesielt god løsning for skrånende tomter, ettersom regnvann vil renne bort i stedet for å samle seg rundt fundamentet og akkumuleres.
Vegger
Tømmerhyttevegger kan enten risses, noe som innebærer at det skjæres hakk i hver ende av hver tømmerstokk, eller plugges. Hakk gir tettsittende stokker som beskytter dem mot vær og vind og skadedyr. Mellomrommene mellom stokkene fylles med ulike materialer som kalles klinking eller klinking, som tetter og isolerer samt hindrer luftlekkasje; tradisjonelt har byggmestere brukt tørket Pleurozium schreberi- eller Hylocomium splendens-mose til denne prosessen, men mørtel er et annet vanlig alternativ.
Etter hvert som veggene settes opp, markerer byggmesterne plasseringen av vinduer, dører og skillevegger for å forvandle papirtegningene til en faktisk konstruksjon og sikre at tømmerhuset blir bygget i henhold til planen. Denne prosessen kan ta tid og krever justeringer på byggeplassen.
I tillegg til å velge stokkstørrelser med omhu for å sikre at de passer tett sammen, er det også avgjørende at vegger og hjørner er i lodd (loddrett). Byggmestere kontrollerer vanligvis lodd med enten vater eller lodd, og kan sammenligne avstanden mellom diagonalt motsatte hjørner for å oppdage områder der hjørnene har forskjøvet seg.
En velbygd tømmerhytte består av flere sammenkoblede elementer som virker sammen for å danne huset, fra tak og andreetasje som bæres av tømmervegger til konstruksjonsmetoder som tar hensyn til at tømmeret krymper over tid og endrer vegghøyden. Noen systemer tillater fri bevegelse etter hvert som tømmerstokkene setter seg, mens andre har stolper plassert på justerbare jekker slik at huset kan justeres ned tilsvarende over tid.
Tømmerhus som er bygget med konvensjonelle rammeverk og kledningsmaterialer, er et økonomisk alternativ til solide tømmerhytter, kjent som halv- eller stavbygde hytter, som ser ut som fullverdige tømmerhus fra utsiden, men har konvensjonelle rammeverk på innsiden. Selv om det visuelle uttrykket er litt annerledes, gir disse hyttene et like komfortabelt og holdbart boligkvarter som de helstøpte tømmerhusene.
Tak
Tømmerhytter har ulike takformer og stiler. Saltak maksimerer plassen ovenpå samtidig som det gir flere designmuligheter, mens skur- eller saltak kan skape en mer tradisjonell estetikk. Et tak med helvetesild, som har blitt standard på dagens tømmerhytter, er slitesterkt og krever lite vedlikehold, og takmaterialer i metall kan til og med gi lavere forsikringspremier i visse tilfeller.
Hvis du velger et taksystem med tømmer eller kraftig bindingsverk til tømmerhuset ditt, må du først montere store tømmerbjelker, såkalte sperrer, og deretter tredekker over dem og stiv isolasjon, inkludert dampsperrer og vindsperre, før du til slutt legger på vanntettingsmateriale og kledning.
Tetningsmasse er en viktig komponent i tømmervegger og bør påføres på ulike steder under hele byggeprosessen. En god fugemasse hindrer luft og fuktighet i å trenge inn i tømmerstokkene og opprettholder en ideell temperatur inne i dem, noe som skaper et koselig bomiljø for deg og familien din.
Innvendige skillevegger er et annet vanlig trekk ved tømmerhus. Byggherrer bruker spesielle spor for å feste disse skilleveggene sikkert uten å forstyrre deres naturlige bevegelse, noe som bidrar til å sikre at hyttene er værtette.
Når veggkarmene er satt sammen og det første laget med stokker er spikret inn, er det viktig at de er nøye klargjort for bruk på taket. I dette trinnet bør det brukes fugemasse for å fylle ut sprekker og hull i stokkene. Hvis dette ikke gjøres på riktig måte, kan fuktighet og luft infiltrere isolasjonsmaterialene og forårsake potensielle lekkasjer i taket.
Når sprinklene er ferdige, kan du legge taket på tømmerhuset. Generelt anbefales det å velge et flatt tak med en vinkel (helling) som ikke er større enn 40 grader, slik at vannet raskt kan renne av taket og ut i omgivelsene. Et skråtak gjør at regn og snø raskt samler seg på overflaten, men lar vannet renne raskt bort når det regner eller snør.
Dører og vinduer
Dører og vinduer spiller en viktig rolle i å skape den unike karakteren til et tømmerhytte hjem. Stilen må gjenspeile strukturen i huset som helhet, samtidig som den må være av samme kvalitet og gi et tiltalende inntrykk både innenfra og utenfra. I tillegg bør disse funksjonene gi tilstrekkelig beskyttelse mot både dyr, vær og vind og inntrengere.
Gammel tømmerhytte Vinduene var vanligvis konstruert av massivt tre, festet til hyttesiden med svalehalehjørner og deretter forseglet med ulike teknikker som svalehalehjørner eller svalehalesøm, før de ble forseglet med ulike metoder (leire, leire blandet med sand (eller til og med spytt i noen pioneroppskrifter), gress, halm, sumpmose, eik, husdyrhår, til og med maiskolber eller furunåler) - disse ingrediensene skulle binde sammen og forhindre at det oppsto lufthull rundt åpningene deres.
De fleste moderne tømmerhus bruker vindusbukker til å ramme inn veggåpninger slik at vinduene kan monteres senere. Selv om denne metoden krever ekstra arbeid, gjør den prosessen med å montere nye vinduer enklere, noe som gir et bedre resultat totalt sett.
Vinduer og dører i tømmerhytter bør overflatebehandles med et konserveringsmiddel som er formulert for å motvirke forvitring av treverk, for eksempel et som inneholder pigmenter som blokkerer ultrafiolette stråler som forårsaker for tidlig nedbrytning av trefibrene. Noen produsenter av tømmerhus tilby skumteip som tetning mellom tømmerstokker og glasspaneler.
Undergulvet i en tømmerhytte er ikke annerledes enn i et vanlig hus; gulvbjelkene legges over bjelker og støttestolper før kryssfiner eller OSB-plater festes til dem.
