Etter vikingtiden fulgte en mørkere periode, men tre forble likevel et av våre mektigste materialer. Håndverkere, bønder, sjøfarere og krigere samlet og handlet med trevirke over hele Europa og resten av verden.
De nordiske landene har lenge satset på tre som byggemateriale i hjemmene sine. Det gir lokal energisikkerhet samtidig som det er lett å transportere.
Sverige
Tre har en spesiell plass i den nordiske byggekulturen. Ikke bare er det et fornybart og klimasmart materiale som furu, det er også svært holdbart; noen trehus er flere hundre år gamle! Det er derfor ikke så rart at mange tradisjonelle svenske hus er bygget i dette materialet, noe som har bidratt betydelig til Sveriges nasjonale kulturarv - noe som har ført til at mange kommuner har etablert retningslinjer for å bevare historiske strukturer i sine byer og tettsteder.
Svenske seksjonerte trehus har vanligvis flate pulttak eller flate saltak med asbestsementplater på toppen, mens veggene ofte er kledd med enten beiset horisontal eller vertikal trepanel, ofte med en veranda av trepanel som et ekstra innslag.
Dalarna kan skilte med de eldste trehusene i Sverige. Her finnes en imponerende bestand av tradisjonelle trebygninger som kan dateres helt tilbake til 1000- eller 1100-tallet, med karbon 14-dateringer og dendrokronologi som plasserer byggedatoen til mellom 1229 - pluss minus 10 år - og
Før i tiden var det vanlig at disse bygningene hadde en underetasje eller kjeller. Mer moderne lavblokker skiller seg ut ved at ytterveggene slutter et stykke over en mellometasje, noe som gir god plass til et innredet rom i midten av huset samt oppbevaringsrom langs ytterveggene.
Disse historiske strukturene hadde ofte høy grad av isolasjon. Noen ganger ble det brukt halm eller dyrehår som isolasjonsmateriale, mens det i andre tilfeller ble brukt cellulose eller glassull i stedet. I dag er mange av disse boligene omgjort til leiligheter, men isolasjonsmaterialene kan ikke lenger sammenlignes med det som brukes i moderne boliger.
Siden disse husene var ment for selvforsyning, ble oppgaver som krevde ild utført i separate log cabins (Hastkatet) som ble plassert vekk fra gårdsbygninger for å redusere risikoen. Eksempler på dette er smier, bakerier og vaskerier.
Finland
I Finland finnes det mange historiske trehus som har blitt kulturelle landemerker. Husene er konstruert av trevirke fra skoger som gran, lerk og andre treslag som er høstet for å brukes som byggemateriale, og dette tømmeret er ikke bare bærekraftig, det gir også god isolasjon. I tillegg blir hvert enkelt stykke tørket i ovn og etterbehandlet før bruk, slik at det ikke vrir seg eller krymper i årene som kommer.
Disse husene er også slitesterke, og tåler kraftig snøfall og sterk vind uten å ta skade. Mange av husene er dessuten dekorert med tradisjonelle finske ornamenter og malerier som en måte å vise frem finsk kultur og folk på.
Byggemetoder i tre har en lang historie i Finland, og de brukes fortsatt i dag. Etter krigen opplevde trebyggingen et stort oppsving som svar på humanitære kriser. I likhet med svenskene hadde finnene tette bånd til naturen og en etablert skogsindustri, og de var dyktige til å bygge ulike former for tømmerhus fra pirtii cabins konstruert av runde tømmerstokker til mer sofistikerte firkantede tømmerstokker med doble hakkede skjøter (noen ganger kjent som laftehus i rurale områder)
Finland er kjent for sin kompetanse innen skipsbygging og flyindustri. produksjonDet er takket være det enorme innsjøsystemet og skogene. Tømmerstokkene som brukes i bygninger består vanligvis av gran, lerk, sedertre eller furu som har blitt tørket i ovn for å sikre stabilitet. Det brukes vanligvis doble hakk eller svalehaleskjøter mellom tømmerstokkene som er hugget til vegger, mens svalehaleskjøter kan brukes på tak.
Nordiske trehus skiller seg fra stål- og betonghus ved at de er lettere i vekt, noe som bidrar til å redusere vindsvingningene. Isolerte versjoner kan redusere energikostnadene ytterligere, mens de slanke tømmerstokkene gir ekstra motstandskraft mot fukt, miljøforhold og andre miljøtrusler. Nordiske trehus er dessuten miljøvennlige, ettersom de ikke krever konserveringsmidler eller kjemikalier for vedlikehold.
Danmark
Danmark er kjent for sin lange tradisjon med å bygge trehus, som er berømt for sine rene linjer og tilknytning til naturen. Disse energieffektive husene har en slitesterk konstruksjon som tåler mange år med vær og vind, og mange av dem overlever til og med eierne sine!
Bruno Jakobsen har tegnet og bygget dette nordiske låvehusprosjektet sør for Randers. Han bor der med familien sin, og dette vakre eksemplet på ny nordisk stil ble bygget ved enden av en skogssti for enkel tilgjengelighet med store skyvedører som gir privatliv til tross for at det er eksponert for naturen.
Moelven Limtre var en av de tidligste pionerene innen massivtrekonstruksjon, og Troldtekt-veggsystemet var et viktig element. Moelvens konstruksjonsvirke ble produsert lokalt, og limtreelementene ble laget av lokale grantrær som ble avvirket innenfor en radius på 50 kilometer, noe som er et eksempel på hvordan skogbruk kan utnyttes til å produsere bygningskomponenter.
LUMO-arkitektene valgte bindingsverk med tapp- og tappforbindelser, som er mer motstandsdyktige enn skjøte- eller spikerforbindelser. Denne sammenføyningsteknikken har lenge vært brukt i Skandinavia, og arkeologiske utgravninger har avdekket eksempler som kan dateres over tre årtusener tilbake i tid. Tappene skjæres ut for hånd, mens tappene fylles med bivoks for å styrke dem ytterligere.
Trekonstruksjoners lave vekt gjør at de effektivt kan redusere vindsvingninger, noe som gir stabilitet til konstruksjonen. Ved å tilføre ekstra vekt med betongdekker ble vindsvingningene ytterligere redusert. I tillegg reduserte den økte isolasjonen energiforbruket, ettersom trekonstruksjonene ble bedre isolert.
For å gjøre huset virkelig miljøvennlig ble det installert en varmepumpe som henter varme direkte fra jorden. Dette systemet er tre til fire ganger mer energieffektivt enn en elektrisk motstandsvarmer og beskytter tømmerstokkene mot UV-stråling. I tillegg ble Nordsjo industribeis brukt som etterbehandling.
Dette prosjektet er en del av LIFE Timber in Housing-programmet, som har som mål å fremme og vise frem fordelene med tre som et alternativ for sosiale boliger, samtidig som det tar til orde for bedre prosesser for livssyklusvurdering.
Norge
Nordiske byggherrer har begynt å utforske massivtrekonstruksjoner (også kjent som limtre eller "tall timber"). Denne metoden går ut på å skjære og sammenføye enorme seksjoner av massivt tre for å danne bygninger. Den lette konstruksjonen kan erstatte betong og stål i høyhus, eller den kan skape lave bygninger som ser ut som om de er forankret direkte i bakken - noe som har blitt spesielt populært i Norge på grunn av en økende interesse for bærekraftig design. Denne tilnærmingen har vist seg å være svært populær.
Norge er kjent for sine store skoger. Å bygge i tre kan være mye enklere og billigere enn å bygge i murstein - når man ikke trenger å transportere ved fra kysten og bake den til murstein, sparer man både tid og penger når man bygger hus i tre.
Norge er hjemsted for noen av de fineste gårdene som tilbyr alt som trengs for livet på en gård, fra bolighus og fjøs til lagerhaller for utstyr. Alle konstruksjonene er bygget i enten massivt eller hult tømmer tømmerstokker sammenføyd med spesielle spiker, såkalte hammere, som tåler tøffe værforhold og gir stabilitet i bygningskonstruksjoner.
Når du bygger et trehus, er det avgjørende å velge materialer av høy kvalitet for å sikre langsiktig holdbarhet og Energieffektivitet. En bindingsverksramme holder luften inne, samtidig som den tillater sirkulasjon - noe som garanterer varme hele året!
Miljøvennlige konstruksjoner er enkle å vedlikeholde. Ikke bare det, de er også slitesterke og tåler stormer og snøfall. Dessuten kan disse rimelige alternativene enkelt skreddersys til eiernes unike behov.
Som et resultat av dette gjennombruddet i byggeteknikk har flere selskaper påtatt seg store prosjekter ved hjelp av denne innovative byggemetoden. Et eksempel er Sara Kulturhus i Norge, som er tegnet av Voll Arkitekter ved hjelp av limtreelementer hentet fra lokale norske grantrær. Den karakteristiske profilen ble ytterligere definert av diagonalt lagte, kvartskårne tømmerstokker som matcher de naturlige omgivelsene; slik kledning bidrar til å integrere bygningene i landskapet ved å utfylle steinete og uberørt terreng.
