Storbritannias folkeavstemning om EU-medlemskap, ofte omtalt som Brexit, har ført med seg betydelige politiske og økonomiske endringer som har fått store konsekvenser for logistikk- og transportbransjen.
Denne utviklingen har ført til nye reguleringer, tariffer og grensekontroller som har resultert i økte kostnader for bedrifter som sender varer mellom Storbritannia og Europa. Mens større bedrifter lett kan absorbere slike utgifter, har mindre bedrifter blitt hardt rammet.
Økte tollavgifter og tariffer
Etter Brexit har lastebiler kunnet ankomme fra Europa uten problemer, men etter denne endringen må mange selskaper sende inn tolldokumenter for å bevise at produktene deres oppfyller EU-standardene, i tillegg til å betale et administrativt gebyr som øker kostnadene og forsinker prosjektene ytterligere. I tillegg kan nye kontroller ved grensene mellom Storbritannia og EU føre til forsinkelser i leveringen av varer til forbrukerne.
Som en del av utmeldingen er Storbritannia ikke lenger en del av EUs indre marked, noe som har ført til endringer i handelsregler og avgifter som har endret handelen mellom EU-medlemslandene og Storbritannia. Bedrifter som tidligere fritt kunne flytte varer mellom de to landene, må nå forholde seg til mer papirarbeid og ekstra avgifter, noe som har ført til betydelig økte kostnader og gjort det vanskeligere å forbli konkurransedyktig.
Disse utfordringene er spesielt skadelige for mindre bedrifter, som står overfor større barrierer for internasjonal handel og mer ustabile markedsforhold enn større bedrifter. På grunn av denne dynamikken sliter mindre bedrifter ofte med å tilpasse seg raskt til skiftende forhold i handelsmiljøet, noe som resulterer i dårligere eksportresultater. Dataene i panel A i tabell 4 viser dette: Etter folkeavstemningen om Brexit ble det betydelig mindre sannsynlig at bedrifter eksporterte som andel av total omsetning, og nye eksportører opplevde at deres andel av det totale salget gikk ned (kolonne 1). Til slutt ble større bedrifter stadig mer dominerende på internasjonale markeder med økende andeler (kolonne 2).
Hvis EU og Storbritannia ikke kommer til enighet innen utløpet av overgangsperioden, kan Storbritannia miste de fire frihetene som følger av medlemskapet i det indre markedet, og falle tilbake under Verdens handelsorganisasjons regler, noe som sannsynligvis vil føre til høyere tollsatser og mer byråkrati for næringslivet.
Redusert etterspørsel
Brexit-avstemningen førte til en umiddelbar nedgang i etterspørselen etter tømmerhytter, med kjøpere som er bekymret at utmelding ville bety økte skatter og mer byråkrati. Nedgangen skyldtes delvis at det ble innført nye tollavgifter og tariffer på varer som ble handlet mellom Storbritannia og EU-landene, noe som økte kostnadene i leverandørkjeden, men også at det ble innført ikke-tariffære barrierer - ekstra, tidkrevende papirarbeid som må oppfylles ved import/eksport av produkter mellom regioner.
Disse ekstra administrative prosessene har ført til redusert tillit og salg hos kundene, som er bekymret for at bedriftene vil velte de økte kostnadene over på forbrukerne. I tillegg gjør disse kravene det vanskeligere for mindre bedrifter å forbli konkurransedyktige i sine markeder.
Under brexit-kampanjen lovet utmeldingsforkjemperne at utmeldelsen ville gi Storbritannia tilbake kontrollen over egne lover, gjøre dem mer næringslivsvennlige og gi tilbake kontrollen til Storbritannia selv. Men nå som Storbritannia forbereder seg på å forlate EU, har denne påstanden vist seg å være feil: I stedet for å ta tilbake kontrollen har tidligere konservative regjeringer inkorporert tusenvis av EU-lover - såkalt "retained EU law" - i britisk lovgivning, som dekker spørsmål som arbeidstid, likelønn, standarder for matmerking og miljøstandarder.
Brexit har hatt en av de mest slående konsekvensene for britiske borgere ved å begrense internasjonale reiser. Før brexit ble iverksatt 1. januar 2021, kunne britiske passinnehavere reise fritt i alle EU-medlemsland samt Sveits og Norge, men siden folkeavstemningen resulterte i at brexit ble offisiell på denne datoen, har reisende bare hatt lov til å tilbringe 90 dager i løpet av en 180-dagers periode i disse landene.
Et "Leave"-resultat kan også føre til at Storbritannia splittes, at det blir en ny folkeavstemning om skotsk uavhengighet, at walisisk nasjonalisme får ny næring, og at London og det sørøstlige England isoleres ytterligere fra de mer euroskeptiske Midlands og Nord-Skottland. I tillegg kan en slik avstemning føre til at pundet faller i forhold til de store valutaene, noe som kan gjøre det vanskeligere for utenlandske investorer å kjøpe eiendom.
Økte kostnader i forsyningskjeden
Storbritannias Brexit-avstemning har hatt en dyptgripende effekt på logistikk- og transporttjenester, særlig tollbestemmelser og tariffer som har økt kostnadene i forsyningskjeden betraktelig. Bedriftene betaler nå mer for frakt, lagerhold og fortolling, noe som har ført til at mange har måttet øke priser for å forbli konkurransedyktige - noe som fører til økte forbrukerregninger for lignende produkter.
Brexit har hatt en negativ innvirkning på kostnadene i forsyningskjeden og forsinkelser i vareleveringene for bedrifter av alle størrelser, særlig små og mellomstore. Dette skyldes krav om etterlevelse av nye forskrifter samt begrenset tilgang til EUs tolldatabase. I tillegg har Brexit-beslutningen ført til en økning i grensekriminalitet, med 5373 rapporter om tyveri av lastebiler eller stjeling av last bare siden 2023.
Samlet sett har brexit hatt en negativ effekt på Storbritannias økonomi og handel. Det nøyaktige omfanget av denne effekten vil avhenge av hvordan forhandlingene utvikler seg: Hvis begge parter kan komme frem til en avtale som er like gunstig for begge parter, kan de økonomiske konsekvensene bli begrensede, men hvis Brussel insisterer på å statuere et eksempel med Storbritannia for å avskrekke andre nasjoner fra å forlate EU, kan effekten bli mer dyptgripende.
Hvis Storbritannia ønsker å forbli en del av EUs indre marked, må landet forhandle frem en handelsavtale som ligner på Norges. Selv om dette alternativet vil gi Storbritannia tilgang til europeisk lovgivning uten å kunne endre den, vil det likevel gi dem mindre tilgang enn om de forble en del av EU.
Forutsatt at Storbritannia forlater EU, vil krav til skogsertifisering kan forbli den samme, men en utmelding kan føre til dyrere trevirke fra Europa på grunn av høyere toll og avgifter på britisk import.
Endringer i tolldata
Storbritannias utmelding av EU har ført til en betydelig endring i hvordan tolldata samles inn og deles. Selskaper som eksporterer til EU-medlemmer, må nå sende inn informasjon til en egen database og betale ekstra avgifter, noe som øker kostnadene ytterligere. EUs tollsystem er dessuten bare tilgjengelig for medlemslandene, noe som begrenser hva slags data som kan deles på tvers av landegrensene.
Disse endringene kan også hindre tilgjengeligheten av visse teknologier, noe som kan begrense bedriftens effektivitet. Hvis for eksempel en programvare som var avgjørende for å drive virksomheten, ikke lenger er tilgjengelig i Storbritannia, kan det hende at virksomheten må finne en annen løsning for å kunne fortsette å være effektiv.
Selv om Brexit byr på utfordringer for transport- og logistikkbedrifter, kan de fortsatt forbli lønnsomme ved å være bevisste av nye reguleringer og tollsatser, effektivisere leverandørkjedene sine, redusere kostnadene og se etter mulige handelsavtaler som kan dukke opp i fremtiden.
Brexits innvirkning på det britiske markedet kan ses på tvers av ulike bransjer, som detaljhandel, produksjon og logistikk. Noen sektorer har blitt hardere rammet enn andre, avhengig av hvordan utmeldingen vil påvirke handelsforbindelsene med andre nasjoner. Særlig bygg- og anleggsbransjen har fått merke konsekvensene av Brexit, siden den er svært avhengig av importerte materialer.
Utleieboliger har imidlertid i stor grad vært immune mot effekten av Brexit. Leieavkastningen har vært relativt stabil gjennom hele overgangsperioden, noe som gjenspeiler en jevn etterspørsel etter rimelige eiendommer. I tillegg har det britiske pundets fall mot amerikanske dollar bidratt til å øke etterspørselen blant utenlandske investorer, noe som har gjort Storbritannia mer attraktivt som investeringsdestinasjon.
Vi må imidlertid huske på at den fulle effekten av Brexit ikke vil bli tydelig før etter at den to år lange prosessen er avsluttet og tilgangen til EUs indre marked er betydelig redusert i forhold til hva som ville vært mulig under status quo.
