Tømmerhytter har blitt en stadig mer populær løsning for et bærekraftig liv, og de tilbyr både komfort og stil med smart teknologi og energibesparende funksjoner.
Brexit innebærer både trusler og muligheter for bransjen. I denne artikkelen ser vi på hvilke effekter Brexit vil ha på britisk tømmerhytteproduksjon - både positive og negative.
Økte importkostnader
Den britiske tømmerhytteindustrien er i stor grad avhengig av importerte materialer, og Brexit har ført til at importkostnadene har skutt i været. Økningen skyldes først og fremst at pundet har svekket seg i forhold til andre store valutaer, noe som gjør det dyrere for produsentene å kjøpe inn byggematerialer fra utlandet. Dessverre går dette også ut over grossistene, som viderefakturerer disse ekstrautgiftene til kundene sine.
I tillegg har usikkerheten knyttet til Brexit tvunget multinasjonale selskaper til å utsette investeringsbeslutninger og redusere eksportaktivitetene, noe som har ført til en reduksjon i EUs samlede tjenesteeksport på 146,8 milliarder USD i løpet av fire år - noe som understreker de alvorlige økonomiske kostnadene. For å dempe slike effekter på industri og sysselsetting bør myndighetene innføre systemer for tidlig varsling og rammeverk for risikovurdering, i tillegg til programmer for overgangsstøtte (som midlertidig økonomisk støtte eller skattelette) som skal gjøre det lettere for bedrifter å tilpasse seg endrede forhold, samt programmer for overgangsstøtte (som midlertidig økonomisk støtte eller skattelette) som oppmuntrer dem til å opprettholde eksportaktivitetene i usikre perioder.
Endelig bør den britiske regjeringen forsøke å forhandle frem nye handelsavtaler med viktige handelspartnere for å kompensere for den reduserte tilgangen til EU-markedene. Gitt Storbritannias posisjon i det globale handelsnettverket må forhandlingene fokusere på multilaterale avtaler snarere enn bilaterale avtaler for å kompensere for den reduserte markedsadgangen til EU. Til syvende og sist bør tiltakene som iverksettes, ha som mål å hjelpe næringslivet med å håndtere kostnadene forbundet med brexit, i stedet for bare å forsøke å motvirke konsekvensene med frihandelsavtaler.
Denne forskningen bidrar til litteraturen om internasjonal rett og brexit ved å undersøke hvordan endringer i handelspolitikk og internasjonal rett kan skape, endre eller fjerne handelsbarrierer. Denne tilnærmingen skiller seg vesentlig fra tidligere forskning, som vanligvis har fokusert på enten spesifikke politiske endringer (Du & Shepotylo 2024) eller brede økonomiske trender (Van Assche og De Marchi 2022). I denne studien tar vi i bruk et utvidet usikkerhetsbegrep for å undersøke effekten av brexit på tjenesteeksporten til EU. Den inkluderer handelspolitisk usikkerhet, regulatorisk usikkerhet og markedsdrevet usikkerhet for å fange opp alle aspekter som påvirker multinasjonale selskapers evne til å eksportere tjenester.
Utfordringer i forsyningskjeden
Det globale markedet for tømmerhytter er i rask vekst, takket være økende disponibel inntekt og ekspansjon i turistnæringen. I tillegg har miljøvennlige boalternativer blitt stadig mer populære på grunn av økende trender innen bærekraftig livsstil, noe som bidrar ytterligere til markedsekspansjonen i årene som kommer. Aktørene i bransjen kan dra nytte av denne ekspansjonen ved å ta i bruk nyskapende design og miljøvennlige byggemetoder, samtidig som de henter råmaterialer fra etisk forvaltede skoger eller bærekraftige kilder; dette vil gi dem et fortrinn og bidra til å tiltrekke seg flere kunder.
Brexit har imidlertid stilt selskaper som er avhengige av internasjonale forsyningskjeder, overfor nye utfordringer. Importkostnadene har økt for bedrifter som er avhengige av EU-markedene, samtidig som nye tollsatser og tollregler har trådt i kraft. Tilgjengeligheten har gått ned og forsinkelsene i leveransene har økt, samtidig som grensekriminalitet som tyveri av gods og lastebiler har økt.
I tillegg til å øke eksporten bør Storbritannia søke å inngå frihandelsavtaler med andre nasjoner og regioner - noe som kan vise seg å være spesielt fordelaktig for tømmerhytteindustrien, som er svært avhengig av salg til utlandet. Det kan ta tid før disse nye handelsordningene blir en realitet.
Den 23. juni 2016 avholdt Storbritannia en folkeavstemning om å melde seg ut av EU, noe som høstet mye kritikk fra høyreorienterte og konservative EU-skeptikere, men som ble støttet av de fleste velgerne. Etter avstemningen skulle forhandlingene mellom parlamentet og statsministeren om utmeldingsforhandlingene med EU avsluttes innen 31. desember 2020, men på grunn av en fastlåst situasjon mellom parlamentarikerne nektet de å støtte EUs utmeldingsavtale, som også tilbød overgangsperioder frem til slutten av juni, men som til slutt ble avvist av Storbritannia.
Økt administrativ byrde
Brexit-avstemningen førte til en økning i de administrative byrdene for mange bedrifter, som følge av usikkerhet knyttet til regelverk, brudd på handelsavtalene mellom EU og Storbritannia og nye dokumentasjonskrav. Som følge av disse økte kostnadene har det blitt dyrere å drive virksomhet, noe som har ført til at bedrifter har måttet øke prisene eller flytte produksjonen utenfor Storbritannia, noe som igjen har ført til at næringslivets tillit har sunket, noe som har hatt betydelig innvirkning på ansettelser og investeringsbeslutninger.
Brexit har hatt en spesielt negativ innvirkning på Storbritannias tjenestesektorer. I motsetning til varehandel, som enkelt kan transporteres over landegrensene, innebærer tjenestehandel mer kompliserte ordninger som baserer seg på immaterielle eiendeler som ikke kan transporteres over landegrensene, og som derfor er mer sårbare for politiske endringer og regulatoriske hindringer enn fysiske varer.
Selv om noen produsenter har kommet seg etter den første nedgangen i handelsvolumene etter brexit, er det fortsatt store utfordringer knyttet til brexit som hindrer salget. Kostnadene forbundet med å overholde ny lovgivning er en av de største bekymringene for britiske produsenter, og usikkerheten rundt effekten på forholdet mellom Storbritannia og EU har gjort det enda vanskeligere å få tilgang til kvalifisert arbeidskraft.
Brexit har dessuten åpnet Storbritannia for nye handelsavtaler utenfor EU. I april 2023 sluttet de seg for eksempel til 11 land i Asia og Stillehavsområdet under Comprehensive and Progressive Agreement for Trans-Pacific Partnership, som har som mål å redusere tollsatsene på varer og samtidig skape mer kostnadseffektive handelsomgivelser.
Tømmerhytter kan ha mange ulike funksjoner i hagen, og mange moderne tømmerhus har tilleggsfunksjoner som gjør dem multifunksjonelle. Noen tømmerhytter har for eksempel skillevegger som deler bygningen i to separate rom - slik at det ene området kan brukes som kontor, treningsstudio eller velværeavdeling. Mange er også utstyrt med vinduer og dører, isolasjon, 19 mm not og fjær i tak- og gulvkonstruksjoner, stormstivere, beslag osv. for ekstra funksjonalitet.
Global markedsvekst
Den globale tømmerhusbransjen opplever en enorm ekspansjon på grunn av endrede forbrukerpreferanser som gjenspeiler større livsstilstrender. Moderne kjøpere prioriterer i økende grad bærekraft, energieffektivitet og skreddersøm, noe som fører til at mange produsenter tar i bruk miljøvennlige byggemetoder - for eksempel ved å bruke tømmer fra bærekraftige kilder - mens noen investerer i FSC-sertifiseringer for å oppfylle strenge miljøstandarder og dermed oppfylle lovkrav i ulike markeder globalt. Dette skiftet appellerer ikke bare til miljøbevisste kunder, men oppfyller også lovpålagte krav på ulike steder i verden.
Tømmerhus har ikke bare miljømessige fordeler, de har også en estetisk verdi. Den robuste designen gir en følelse av ro og nærhet til naturen - noe som er ideelt for det økende antallet forbrukere som ønsker helse og velvære i bomiljøet sitt. I tillegg gjør denne byggestilen det enkelt å integrere smarthusteknologi i boligen - noe som gjør den enda mer sjarmerende!
Historisk og kulturell betydning har økt etterspørselen etter tømmerhytter som symboler på arv og tradisjon, samtidig som fjernarbeid driver forbrukerne mot ferie- og helårsboliger som gir både funksjonalitet og ro.
Tømmerhytter og -hus har opplevd en sterk omsetningsvekst de siste årene, med en forventet årlig vekstrate på 6,7% i løpet av det kommende tiåret. Dette markedet er svært konkurranseutsatt, og flere viktige aktører konkurrerer om kundenes oppmerksomhet. For å holde seg konkurransedyktige utvikler selskapene nye og innovative produkter som er skreddersydd for å møte forbrukernes preferanser.
Selv med dagens utfordringer er Storbritannia fortsatt en attraktiv handelspartner for den globale tømmerhytteindustrien. Medlemskapet i CPTPP bør bidra til at landet kan opprettholde tilgangen til viktige regionale markeder uten å pådra seg byrdefulle tollsatser på eksport - noe som vil lette presset på den innenlandske produksjonssektoren under Brexit-forberedelsene. Likevel må det tas flere skritt for å gjøre landet mer attraktivt som handelspartner, blant annet ved å strømlinjeforme tollprosedyrene og sørge for at de viktigste handelspartnerne tilpasser regelverket sitt til hverandre.
