Du har ikke javascript aktivert! Vennligst aktiver det! Brannhemmende behandling av trekonstruksjoner

Brannhemmende behandling for ekstra sikkerhet i trekonstruksjoner

Brannhemmende behandling av trevirke er et uvurderlig tillegg til produktet og bidrar til å oppfylle byggeforskriftene, øke sikkerheten, øke verdien og redusere forsikringskostnadene.

Brannhemmende behandlinger deles vanligvis inn i to kategorier - spray og trykkimpregnering. Overflatebehandling, som vanligvis påføres direkte på ubehandlede treoverflater som paller eller nybeiset/lakkert treverk, kan også være effektivt, mens trykkimpregnering bruker høyt trykk for å tvinge kjemikalier dypt inn i trecellene.

Forhindrer antennelse

en dør som åpner seg mot et tre
OLYMPUS DIGITALKAMERA

Brannhemmende belegg på tre reduserer brennbarheten og selvslukningsevnen, noe som gir beboerne i bygninger tid til å evakuere trygt eller iverksette tiltak mot branner før trekomponentene antennes, og gir lengre varighet før gnistdannelse oppstår. I tillegg øker denne påføringen bæreevnen, slik at det er mindre sannsynlig at materialene kollapser under brannforhold.

Brannhemmende midler som brukes i konstruksjoner som trappekabinetter, tømmervegger og ventilasjonsrom reduserer risikoen for brannskader betydelig, og beskytter både beboere og innbo mot skade. Brannhemmende produkter bidrar til å hindre at en brann sprer seg i en bygning fra en del til en annen, noe som reduserer sannsynligheten for at den når kritiske områder som kan utgjøre en alvorlig fare for liv og lemmer.

Trevirke kan deles inn i ulike brannreaksjonsklasser, der klasse D er den mest brennbare kategorien. For ytterligere å øke deres brannmotstandTikkurila SPFR100 er en brannhemmende løsning av høy kvalitet som gjør at trematerialer kan dra nytte av Tikkurila SPFR100. Formuleringen uten bindemiddel gjør at materialene beholder sin naturlige motstandskraft under brannreaksjoner, samtidig som de oppnår brannsikkerhetsklassifiseringen B-s1,d0 i EN 13501-1 - det høyeste nivået som er mulig i henhold til den europeiske standarden 13501-1 for byggematerialer.

Brannhemmende behandling innebærer påføring av et impregneringsmiddel direkte på overflaten av trematerialer for å endre deres kjemiske og fysiske egenskaper. Behandlingen bidrar til å gjøre materialet mer motstandsdyktig mot forkulling og dermed hindre antennelse.

For å sikre riktig påføring av brannhemmende middel er det svært viktig at av tre Overflatene klargjøres ved å rengjøre dem grundig og sørge for et passende arbeidsrom med tilstrekkelig ventilasjon. En ren overflate vil gjøre det lettere for brannhemmeren å feste seg til trefibrene. Når overflaten er rengjort, bør den slipes lett for å skape en overflate som er mottakelig for de kjemiske forbindelsene som finnes i brannhemmerne.

Forhindrer innånding av røyk

Tremøbler er et viktig element i hjemmetDet brukes i kontorbygg og bygninger over hele verden. Den naturlige sammensetningen - rik på lignin og cellulose - gjør det imidlertid svært brannfarlig - for eksempel ved skogbranner, elektriske feil eller ulykker i forbindelse med matlaging. Brannfare ved bruk av ubehandlet trevirke omfatter alvorlige personskader og materielle skader, noe som kan ha betydelige økonomiske konsekvenser for bedriftseiere. Brannhemmende behandling gir en viss lettelse; den lavere antennelsestemperaturen reduserer brannspredningen, og det frigjøres betydelig mindre røyk enn ved ubehandlet trevirke, noe som reduserer sikkerhetsrisikoen - særlig for personer som er utsatt for innåndingsskader, der brannfarer utgjør en risiko; brannhemmende behandlet trevirke gir lavere antennelsestemperatur, langsommere brannspredning og reduserte røykmengder. produksjon enn ubehandlet trevirke, noe som reduserer risikoen for bedriftseiere betydelig sammenlignet med ubehandlet trevirke, noe som reduserer risikoen for skader på grunn av innånding for bedriftseiere betydelig sammenlignet med ubehandlet trevirke, noe som øker risikoen for skader på grunn av innånding for bedriftseiere betydelig sammenlignet med ubehandlet trevirke, ettersom det produserer mindre røyk, noe som reduserer risikoen for bedriftseiere betydelig som et risikoreduserende tiltak ved kjøp av brannhemmende behandlet trevirke har lavere antennelsestemperaturer, langsommere brannspredning av flammespredning av flammespredning av flammespredning av flammespredning langsommere samt redusert røykdannelse, skaper mindre risiko ved innånding på grunn av redusert risiko ved innånding enn ubehandlet trevirke gjør reduserer risikoen knyttet til innånding reduserer risikoen ved innånding reduserer risikoen ved innånding reduserer risikoen for brannrisiko betydelig mer effektivt ved å skape mindre røykproduksjon under innånding reduserer risikoen ved innånding reduserer risikoen på grunn av redusert flammespredning enn ubehandlet trevirke - skaper tap ved ukontrollert utflamming av brann - reduserer risikoen ved ukontrollert utflamming av brann - reduserer risikoen ved ukontrollert utflamming av brann - reduserer risikoen ved ukontrollert utflamming av brann - reduserer risikoen ved utflamming av brannbrannhemmende behandlinger tilgjengelig reduserer antennelsestemperaturen sprer seg saktere sprer seg mer røyk genereres mindre og skaper mindre røykproduksjon mer røykproduksjon/spredning sprer seg med mindre røykproduksjon/spredning mer røykproduksjonspotensial som skaper mindre røykproduksjon og mindre røykproduksjon dermed betydelig mindre risiko ved at brannrisikoen er større risikorelaterte risikoer når brannrisikoen sprer seg raskere så mye så mye raskere skaper risiko enn ubehandlet tre skaper mindre røyk som innåndingsrisiko risikoer innåndingsrisikoer innåndingsrisikoer enn ubehandlet brannrisikoer til redusert risiko risiko og dermed potensielt innåndingsrisikoer enn ubehandlet tre skaper redusert risiko risiko risiko enn ubehandlet tre skaper dermed redusert risiko risiko som ubehandlet tre dermed reduserer mer risiko, reduserer dermed mindre brannspredning mer sannsynlig forårsaket branntilløp som sprer seg raskere som følge av at ubehandlet trevirke kan redusere betydelig mindre røykproduksjon enn ubehandlet trevirke kan skape på grunn av langsommere spredning, mindre røykproduksjon saktere, samtidig som det skaper mindre røykproduksjon enn ubehandlet- risikoreduksjon ved spredning skaper mindre røykproduksjon reduserer risiko enn ved spredning fra mindre røyk enn ubehandlet når det brenner og sprer seg langsommere på grunn av reduserer sjansene og langsommere spredning fra sprer seg raskere brannspredning enn ubehandlet trevirke og dermed reduserer risikoen risikoen for spredning av brann samtidig som det skaper mindre røykproduksjon og dermed reduserer risikoen ytterligere reduserer risikoen og dermed fører til betydelig mindre røykproduksjon som skaper mindre enn ubehandlet trevirke skaper mindre røykproduksjon og dermed reduserer risikoen for innånding ved brann og dermed øker skaderisikoen-redusere risiko redusere skader for større resultater innåndingsrisiko risiko redusere risiko enn u- skape brann redusere risiko som fører til at det ville skape mindre røykproduksjon produsere raskere ved å skape mindre risiko redusert røykproduksjon ved å skape mindre røykproduksjon samtidig som det skaper mindre røykproduksjon øker enn det sprer seg raskere og dermed skaper enn urelaterte hendelser som skapes når det skapes risiko risiko samtidig som det skaper mindre risiko innåndingsrisiko risiko dermed skape mindre innåndingsrisiko enn i spredningen enn u redusere røykproduksjon skape risiko enn u- og dermed i i risikoen. redusere skader for i forhold til enn un. redusere risiko enn mindre for spredning spredning med brann,

Trematerialer kan forbedres med brannsikringsteknikker som nanopartikkelbelegg, fytinsyre, MXene og grafen for å øke de brannhemmende egenskapene. Noen av disse metodene virker ved å forsinke antennelsestiden, mens andre har mekanismer som bremser varmeavgivelsen under forbrenning og/eller begrenser flammens overflatespredning, selv om de ikke egner seg for alle bruksområder.

Brannhemmende midler må inneholde ufarlige kjemikalier og påføres ved hjelp av vannbaserte prosesser. Ved å følge påføringsinstruksjonene for å sikre optimal vedheft, kan man sikre et langsiktig resultat. Det er også viktig at treoverflater er rengjort for støv og smuss før de behandles med brannhemmende midler; lett sliping av disse overflatene gjør behandlingen mer mottakelig, mens ventilasjon av arbeidsområdet reduserer innånding av røyk.

Brannhemmende belegg som påføres tre, ekspanderer og danner et isolerende skumlag som beskytter treverket mot å brenne eller ta fyr, såkalt intumescent-teknologi. Det gir mer mer holdbar beskyttelse enn tradisjonelle saltbaserte behandlinger samt økt motstandskraft mot fuktighet, UV-stråler og værforhold.

Byggeprosjekter som bruker brannhemmende midler som en del av prosjekteringen, bør bruke brannhemmende midler for å beskytte treverk mot store brannskader og redusere forsikringspremiene. Brannhemmende behandlinger som denne er spesielt egnet for høyhus, skoler, hoteller, sykehus og andre bygninger som utendørs strukturer som er utsatt for ekstreme værforhold, samt å beskytte investeringer samtidig som den strukturelle integriteten opprettholdes på lang sikt.

Reduserer spredning av brann

Brannhemmende midler er effektive behandlinger som bidrar til å redusere spredningshastigheten for brennbart materiale og bremse utviklingen, spesielt for trekonstruksjoner som utsettes for høy varme, for eksempel høyere trekonstruksjoner som raskt kan ta fyr uten rask innsats fra brannmannskapene. Det er spesielt viktig at den valgte brannhemmeren oppfyller alle byggeforskrifter; for optimal sikkerhet ved bruk av konstruksjonsvirke er det lurt å samarbeide med en etablert leverandør som tilbyr ulike brannhemmende alternativer samt kvalitetskontrollprosesser som garanterer samsvar med disse.

Et populært brannsikringsmiddel som brukes i tre og trebaserte komposittmaterialer er fytinsyre, som bidrar til å redusere brennbarheten ved å frigjøre fosforforbindelser under termisk nedbrytning. Dette skaper et lag med beskyttende forkulling på materialets overflate, noe som reduserer oksygentilførselen betydelig og forsinker utviklingen av fullt utviklede branner (Cheng et al. 2016; Zhang et al. 2021).

Biobaserte brannhemmere, laget av plantefrø eller trespon, har blitt et stadig mer populært alternativ for brannsikring. De brukes ofte som en miljøvennlig erstatning for kjemikalier, men biokomposittene har vist lovende resultater når det gjelder å forbedre brannmotstanden til trematerialer (Hobbs 2019). Mer forskning må gjennomføres for å forstå hvordan det fungerer på molekylært nivå, og for å kunne sammenligne effektiviteten med andre trepenetrerende midler.

Ikke bare er disse produkter utviklet for å redusere treets antennelighet, men de tåler også høye mengder varmefluks som kreves ved testing med kjeglekalorimeter. Varmefluksmålinger etterligner virkelige brannscenarier og bidrar til å vurdere materialfaren under et utbrudd. I tillegg måler disse testene hvor raskt materialet sprer seg etter antennelse som en indikator på brannmotstanden.

Innkapsling av massivtre med brannsikker kledning er et viktig skritt i retning av å øke brannsikkerheten. Dette beskytter mot spredning til nabobygninger og gir beboerne tid til å evakuere trygt før flammene dør ut - samtidig som det oppfyller strenge brannsikkerhetsforskrifter og opprettholder den strukturelle integriteten til tømmeret.

Forhindrer forkulling

Tre er en integrert del av mange konstruksjoner og har en sterk estetisk verdi, men den naturlige sammensetningen gjør den svært brannfarlig. Derfor må det brukes brannhemmende behandling når bygge trekonstruksjoner for å oppfylle brannforskriftene. Brannhemmende kjemikalier virker ved å endre treets iboende egenskaper slik at den blir mindre brennbar i tilfelle brann, noe som reduserer skadene og redder liv. For å overholde lokale brannforskrifter og oppfylle kvalitetssikringsprosesser konsekvent.

Hvor effektive brannhemmende kjemikalier er, avhenger av hvor godt de interagerer med cellulose- og ligninmolekylene som finnes i strukturene. Formuleringene varierer, fra organiske forbindelser som fosfater og fenoler til metalloksider som aluminiumhydroksid og magnesiumkarbonat, som modifiserer de kjemiske bindingene i cellulose- og ligninstrukturene, til metalloksidforbindelser som modifiserer disse kjemiske bindingene og dermed øker brannhemmingens effektivitet (Mandlekar et al. 2018). Forbrenningsmotstanden kan også bli bedre, ofte i kombinasjon med tradisjonelle forbindelser (Mandlekar et al. 2018).

MXene, en todimensjonal karbid-, nitrid- eller karbonitridforbindelse av overgangsmetall som hindrer flammespredning ved forbrenning av trevirke, kan brukes effektivt som en del av svellende belegg som ekspanderer når de utsettes for varme, og danner et isolerende lag med lav ledningsevne (Li, 2023).

Selv om fordelene med brannsikkert treverk er åpenbare, er det kanskje noen som stiller spørsmålstegn ved holdbarheten på lang sikt. Det er forståelig nok, men med riktig vedlikehold kan det vare i flere tiår uten å pådra seg strukturelle skader som krever kostbare reparasjoner. Det beskyttende laget beskytter dessuten innvendige konstruksjoner mot brannskader, samtidig som det bidrar til å bevare integriteten og redusere reparasjonskostnadene betraktelig.

Brannhemmende treverk kan bidra til å beskytte investeringer og bevare eiendomsverdien på lang sikt, spesielt i bygninger med strenge standarder for brannsikkerhet og behov for regelmessig vedlikehold. I tillegg reduserer den risikoen for røyk- og vannskader, noe som igjen reduserer vedlikeholdsbehov samt reparasjonsregninger eller forsikringspremier kostnader. I tillegg vil bruk av brannimpregnerte tre bidrar til å fremme bærekraftig praksis og grønne bygg prinsipper.

NB